Kategori: Ukategorisert

Nå har jeg vært hos hjertespesialist og han fortalte meg at jeg har 11 000 ekstraslag i døgnet. Det normale er å ha noen hundre pr døgn. Medisiner er farlige og oprasjon er farlig. Så da er det bare å be, tro og håpe og forvente mirakler. Jeg ber til gud og jesus flere ganger daglig og finner stor støtte i det. Jeg forstår at all min lidelse og motgang har en høyere mening og at alt er som det skal være, alt er i guddommelig orden. jeg har blitt mer og mer åndelig, gjennom sjokk og traumer og bearbeidingen av disse. Evnene mine har også blitt sterkere. Jeg mediterer daglig ( endelig får jeg det til. Stressnivået var altfor høyt før.) Jeg tilbringer lang tid i naturen så ofte jeg kan, og lar moder jord holde stresset mitt og heale meg. Vi mennesker er en del av naturen, desverre så er det mange som har mistet kontakten med både seg selv og naturen. Jeg var et tomt skall for noen år siden. Jeg hadde ingen indre liv, trodde jeg bare var det jeg så i speilet og kunne stå der og sminke meg og fjerne det og sminke meg igjen i timsevis ( ikke fordi jeg syntes jeg var så pen, men fordi jeg følte at jeg aldri ble bra nok..ikke til å gå på butikken engang.) Så ble jeg veldig traumatisert og ble liggende i nesten 1 år, deretter i 2 år for å komme meg igjen. jeg var fullstendig utbrent. Takk og lov for det, for da ble jeg tvunget til å lytte innover i meg selv og finne mine sanne verdier. En natt for ca 3 dager siden drømte jeg at jeg var i en indianer leir og at jeg skulle holde en motivasjonstale for dem, for de hadde mistet håpet, følte seg innestengt som dyr og fratatt alle rettigheter, derfor drakk mange av dem. De følte avmakt. Siden jeg har følt alt dette selv så visste jeg hvordan de hadde det. Jeg en minoritet i meg selv. Det hadde jeg vært hele livet. Neste dag så jeg et bilde av noen indianere helt plutselig, og senere samme dag leste jeg at indianere ofte var veiledere..dette var midt i en bok om noe helt annet. Dagen etter det igjen var jeg i en klesbutikk og det første jeg så var et drømmefanger smykke. Angrer på at jeg ikke kjøpte det.  Senere skal jeg fortelle om evnene mine.

Akkurat det området er jeg ekspert på,  etter over tretti års praksis så vet og kan jeg mye mye mer enn en psykolog eller psykiater noensinne ville kunne etter noen års utdannelse ( med mindre han/hun selv vokste opp med en psykopat til forelder.)

Alle syns mamma virker så hyggelig og blid. Men det er utenpå kan jeg love deg! Ingen aner hvordan hun forandrer seg til et monster innenfor husets fire vegger. Ingen ville trodd meg, og nettopp det problemet har jeg merket godt de siste 3 årene spesielt. Når man har vokst opp med avvisning så har man problemer med å bli trodd som voksen. Min erfaring bekrefter at bøkene har rett i det.

Jeg vokste opp med en mor som var følelsesmessig fraværende og totalt uengasjert i meg og mitt, forutenom på et område..der var hun så til de grader ivrig: det var når det gjaldt å tvinge meg til psykologer og proklamere foran hele klassen at nå skulle vi til psykologen så jeg måtte komme. Hun gjorde mange merkelige ting som det var fullstendig umulig å forstå hensikten med. Jeg tviler sterk på om hun i det hele tatt hadde noen klare intensjoner, det meste virket fullstendig uten mål og mening, fornuft og logikk. Hun likte godt å påføre meg skam i offentlighet, ved f.eks å tvinge meg ned fra scenen midt under et skuespill på barneskolen. Hun kjeftet stedig vekk helt uten grunn, og kjeftingen var så intens at det gjorde fysisk vondt.

Jeg har lenge skjønt at hun sier en ting til meg og det motsatte til søsteren min, på den måten ( splitt og hersk) så sikrer hun at noen alltid er sinte på meg ( hennes arvtager nå), og hun har tydeligvis kost seg stort ved å være et » konfliktsky» vitne, som har stått på sidelinjen og sett på hvordan den jævla psykopat svogeren min har drevet på i 2,5 år slik at jeg har fått hjerteproblemer og magesår..for å nevne noe! Konfliktsky er bare et ord å gjemme seg bak, den som står og ser på at andre plages livet av, den er medskyldig! Hun visste også hva som var sakens kjerne, og hadde hun bare sagt ifra til min søster om det for snart 3 år siden så hadde mamma spart meg for 30 ambulanseturer. Den siste var faktisk i dag! Det var min andre tur til byen i dag..første turen var for å sette på eventrecorder som registrerer hjerteslagene ( etter 25 døgns helvete med flimmer og ekstralsag)

Når jeg i dag fant mammas mobil med sms fra min søster om at hun følte seg så ensom, så tenkte jeg at: » ja, det er fordi du bor sammen med en psykopat»…men det gjør jo jeg også så vi sitter i samme båt her kjære søster. Det er ikke rent sjelden at man går fra en psykopat ( din mor), til en annnen ( din samboer), og nå er du dobblet hjernevasket og  i så stor fornektelse at du ikke klarer å skille løgn og sannhet og du har begynt å tvile på dine egne minner! Du skrev også at jeg mammamå slutte å la seg kommandere av meg og at hun må bestemme over seg selv, på den meldingen så skjønte jeg at her har nok mamma BRUKT meg som unnskyldning for ikke å feire bursdagen sin med deg og søstrene sine. Jge har ALDRI nektet henne å besøke deg og den onde jævelen du bor sammen med, og heller ikke nektet henne å feire m deg.Så her koser mamma seg som vanlig med splitt og hersk. Hun er så redd for å miste oss, at det er faktisk det hun gjør…for en dag kommer sannheten for en dag og jeg tipper du kommer til å føle deg ganske så ført bak lyset selv, både av mamma og den andre psykopaten din.

I dag er det 25 dagen med ekstralsag og flimmer, jeg merker at det har tatt på: Jeg er stadig svimmel og har veldig vondt i hodet. Den ene legen sier jeg skal slutte med hjertetabletter og den andre sier jeg må ta det hver dag, hva skal man tro? Endelig fikk jeg påmontert en ukes eventrecorder som registrerer hvert hjerteslag, egentlig skulle jeg ha den timen om 3 uker! Det var en hyggelig kvinne som tok EKG og deretter satte på apparatet på meg. Jeg fortalte kun 2-3 episoder fra legevakten og hun fikk helt sjokk. Heldigvis er det flere og flere som støtter meg og skjønner at dette er en oppførsel som ikke hører noe sted hjemme, og flere har sagt at jeg bør gå til avisen med dette. Det er en viss fare med at resultatet kan bli manipulert ( i journalen), hvis » rette vedkommende får tukle fritt på tastaturet. Samtlige av de ansatte hos den lokale legevakten ser ut til å ha lagt meg for hat, uvisst og helt ubegripelig av hvilken grunn. Det er rene ondskapens hjem, og jeg unner ingen å oppleve det samme.

Som dere bør ha fått med dere hvis dere har lest mine tidligere innlegg her, så må jeg bruke vival for å stanse krampeanfall ( som jeg selvfølgelig helst skulle vært foruten..både anfallene og vivalen.) Det er ikke til å tro hvilket helvete legene har laget til for meg: I dag måtte jeg kjøre 4t tur/retur m /tog+ ta taxi 2 ganger og oppsøke 3 leger før jeg fikk så lite som 20 vival på 5 mg, til den nette sum av nesten 3000 kr! Det er ikke det verste! Det som er verst med det, er at jeg er fullstendig utslitt av å ha hatt ekstralsag og hjerteflimmer (ubehandlet) omhverandre døgnet rundt i 23 dager ( i dag). Det er faktisk grenser for hva en kropp tåler av fysiske belastninger også. Dette er fullstendig uhørt, og det burde være en selvfølge at jeg fikk all hjelp jeg trengte i det offentlige helsevesenet..undersøkelser, henvisninger og resepter på det jeg trenger.I går snakket jeg med den nevrologen jeg var hos, og som vet hvorfor jeg bruker vival ( jeg er fortsatt ikke ferdig med utredningen), og han ville heller ikke skrive ut vival, og ba om forståelse for det. » Nei, det kan jeg faktisk ikke forstå!» svarte jeg. Ingen tar ansvar og vil at noen andre skal skrive det ut. Den første legen jeg var hos i dag var faktisk den første hyggelige legen ( ikke falskt hyggelig), jeg har møtt på årevis. Han forstod min frustrasjon og var helt enig med meg at det var blitt alt for strengt med b-preparater nå. Desverre skrev de ikke ut b-prep i det hele tatt ved det legekontoret og jeg slapp å betale noe som helst. Han var faktisk såpass grei at han foreslo et legekontor hvor de var litt mer «slepphendte» med slik. Jeg takket og dro dit, men desverre hadde de ingen ledige leger i dag. Så nå sitter jeg her med magesår, hjerteproblemer, migrene og svimmelhet.

Da har jeg hatt 17 døgn med ekstraslag ispedd hjerteflimmer, uten å fått hjelp. Det er en veldig påkjenning for hjertet mitt, og i natt kjente jeg elektriske støt i og rundt hjertet i flere omganger. Jeg maste i over 1,5 år på mitt lokale sykehus for at de skulle sette på meg en hjerterytmeregistrering for en uke, da et annet sykehus hvor jeg overnattet 2 netter registererte at jeg hadde konstante ekstraslag, kontaktet fastlegen min som kontaktet mitt lokale sykehus og fikk dem til å endelig inkalle til påmontering av registrator….om 4 uker!!! ALVORLIG TALT: jeg kan ikke gå med ekstraslag og flimmer en hel måned til! Dermed så ringte jeg og fikk forkortet ventetiden med 21 dager i dag. Jeg ordner opp i ALT selv, og det er MYE.

I løpet av 2014-2015 har jeg personlig måttet både ta flere telefoner og maile til/med:

– Helseminister Bent Høie ( fikk støttende svarbrev)

– Kongen  ( fikk hyggelig hilsen og råd)

– Justisminister Anders Anundsen ( ubesvart)

– Helse sør øst ( avvisende)

– Helfo ( hjelpsomme og hyggelige)

– Fylkeslegen ( Avvisende)

– Fylkesmannen ( Avvisnede og ignorerende)

– Pasient og brukerombudet ( beskyldende og mistenksomme)

– Advokater ( 98% svarer ikke)

Terrorisert og truet av svoger

banket opp av politiet, ble liggende i 2 uker m/kraftig hjernerystelse

ble siktet for vold mot dem

rettssak

satt 3 uker uskyldig i fengsel

søknad om benådning fortsatt ubesvart et år etter soning ( selvfølgelig fordi den som banket meg er ansatt ved mitt lokale lensmannskontor som skulle behandle søknaden.)

mistet håret

fikk hjerteproblemer

utslett i hele ansiktet

kom på hjerteavdelinge første gang sommeren 2013: INGEN HENVISNINGER fra fastlegen.

17 ambulanser i 2014

50 turer på legevakten

måtte til slutt melde meg inn i det private helsevesenet for å få henvisninger

og da ble det påvist:

– hjerteflimmer

– magesår

– hardt virusangrep

– urinveisinfeksjon

– rosacea

anmeldt av svoger

besøksforbud av svoger

( da hadde jeg ikke sett han eller hatt kontakt på ca 1,5 år)

katten min ble påkjørt og drept

veninnen min trodde ikke på at legen har sagt at jeg kan dø av krampeanfall hvis det ikke blir stanset av vival. så hun kuttet jeg ut. kan ikke ha venner som ikke tror på meg.

Jeg anmeldte svogeren min for å ha krenket meg og gitt meg så mye påkjenninger, det er nå 1 år siden. Jeg har ikke hørt noe som helst. fordi lensmannen er venn med faren hans tenker jeg.

I dag har jeg bursdag, merker ingen forskjell. Før trodde jeg at man skulle få vip treatment på bursdagen sin. Nå ønsker jeg bare å få ha en fredelig dag helt uten symptomer, og det er sannelig på tide!

Det er forøvrig min tredje bursdag uten min søster. Jeg har mistet henne til en psykopat. Tre julekvelder har det også vært, uten henne. Hun syns det er rart at jeg er så syk hele tiden. Da syns syns jeg mere synd på henne som er i så dyp fornektelse at hun ikke skjønner at det er pga hennes samboers handlinger mot meg:

– truet med å anmelde meg

– Mailet meg om at han hadde vært hos politiet og snakket med de i over 2t for å anmelde meg.

– Ringt rundt for å få meg tvangsinnlagt på psykiatrisk ( med det som begrunnelse at søsteren min, altså hans samboer ikke hadde sovet på månedsvis.)

– anmeldt meg

– opprettet besøksforbud mot meg

De to siste punktene gjorde han etter over 1,5 år uten noen som helst form for kommunikasjon eller kontakt!

Jeg er helt utkjørt bare etter det jeg har vært igjennom i år ( 2015)

– nå 14 døgn med ekstralsag ispedd hjerteflimmer

– nektet ambulanse to alvorlige ganger

– hatt ca 8 ambulanser i år

– vært på 6-7 utredninger 12 mil hjemmefra til mellom 5 og 7000 kr pr stk

– vært hos legevakt 12 mil hjemmefra 3 ganger, hvorav den ene gangen: to ganger på samme dag!

– vært hos lege privat 12 mil hjemmefra ca 8-10 ganger

– vært på akuttmottaket 4 ganger

– vært på hjerteavdelingen 4-5 ganger

– ligget 2 døgn på sykehus ca 50 mil hjemmefra

– Nektet vival mot krampeanfallene som jeg har hatt siden august, av mer enn 15 leger. sist gang måtte jeg oppsøke 9 leger før jeg fikk resept! En veldig påkjenning i seg selv.

– over 60 t på tog

– ca 60 000 i lege og reiseutgifter samlet.

Da har jeg vært på ferie, eller rettere sagt; jeg skulle på en tre dagers ferie til Røros for å slappe av og få massasje og healing. Turen ble litt anereldes enn jeg hadde forventet.

4 timers tog tur en vei ( som forventet), jeg hadde så vondt i magen at jeg holdt på å besvime. Ingen hadde smertestillende.

Varm velkomst: fikk kaffe og god mat. Pakket ut og lagde det hjemmekoselig på det lille rommet jeg hadde leid. I løpet av dagen var jeg på matbutikken ( Domus), og jeg gikk en tur senere på kvelden etter å ha spist middag. Jeg la meg før 21:30, var så sliten. Siden den var utenom sesongen så var jeg eneste gjest, og resepsjonisten reiste ved 21 tiden. En liten stund etter at jeg hadde lagt meg fikk jeg voldsomme ekstraslag og ble bråsvimmel. Jeg hadde hatt ekstraslag og flimmer i 10 døgn før jeg dro, og oppsøkt legevakt flere ganger, en gang jeg mistet bevisstheten i løpet av disse dagene så ble jeg nektet ambulanse! Jeg ringte legevakten i Røros, som ringte 113 og ambulansen var «bare» en time unna. Legevakt legen kom i bil og hentet meg istedet og sendte ambulansen tilbake. Etter en kort undersøkelse fikk jeg taxi til Tynset sykehus..ca 6 mil unna. et tok omlag 45 min å kjøre. Jeg hadde en ung og hyggelig sjåfør som det var lett å føre en samtale med. Han var så gentlleman at han fulgte meg helt inn på sykehuset og tok heisen med meg opp. han fikk en klem da han dro tilbake igjen. Jeg ble tatt godt imot og alle var hyggelige og omsorgsfulle der ( den natta) Jeg lå med hjerteregistrator hele natta og hele neste dag og en natt til. Neste dag merket jeg tydelig på legene og søstrenes blikk og spørsmål at de hadde lest journalen min, det hersket det ingen tvil om. Det lyste fordommer og mistenksomhet lang vei. Igjen fikk jeg oppleve hvor mye en journal full av løgner kan hindre et menneske i å bli tatt på alvor, men ingen kunne bortforklare alle ekstraslagene som kontinuerlig ble registrert natt og dag mens jeg var der.

Så måtte jeg ta toget fra tynset til røros for å hente tingene mine som var igjen der, for deretter å sette meg rett på toget igjen, 4timer hjem igjen.

Den siste uken har jeg hatt ekstraslag og hjerteflimmer om hverandre døgnet rundt, så å si sammenhengende. Jeg har i løpet av disse syv dagene vært både hos legevakten, og på akuttmottaket. For et par netter siden falt jeg faktisk ut av bevissthetene et øyeblikk, og pulsen var svært lav. Jeg ringte ambulansen og forklarte situasjonen, men ble til min store forbauselse, sjokk og vantro NEKTET ambulanse!! Jeg kunne ikke tro mine egne ører. Heldigvis har jeg vitne på samtalen. Det endte med at jeg måtte ta taxi for egen regning til legevakten, bare for å bli sendt rett hjem som så mange ganger før. Legen konstanterte voldsomme ekstralsag. Jeg har fått kjeft av legene både når jeg ikke har tatt hjertetablett, når jeg har tatt en, to eller tre..og alle legene sier imot hverandre. I dag fikk jeg høre at det var livsfarlig å ha hjerteflimmer så lenge sammenhengende som jeg hadde, men det var visst enda farligere å gjøre noe med det! Blodfortynnende kunne gi blodpropp kunne legen opplyse meg om, altså det stikk motsatte av hva alle andre leger har sagt. Legene må ha gått på helt forskjellige skoler. En lege på hjerteavdelingen sa at jeg måtte ha langtidsmåler på meg, men selv om de har holter ( hjertemålerapparat) på hjerteavdelingen, så gjør de det såpass vanskelig at man må først oppsøke fastlege for at han/hun skal be sykehuset om å utstyre meg med dette apparatet!! SYKT. Legen jeg hadde i dag, hadde helt samme ekstralsagtype som meg mente han…i virkeligheten er det en ikke helt betydelig forskjell..hans varer i opptil (hele) 4 minutter..stakkars! Mens mine da varer i over en uke og er ispedd flimmer i tillegg! De tok ikke sjansen på å ha meg på hjerteavd over natten ( de var vel redde for at det skulle bli funnet flimmer tenker jeg.) De har fått det for seg at jeg skal ha angst, og vil ikke tro at jeg har flimmer til tross for at jeg faktisk har papirer fra kardiolog på det.

Jeg hadde ikke trodd at et menneske i Norge i 2015 skulle kunne gå i en hel uke med hjerteflimmer uten å få hjelp, og atpåtil bli nektet ambulanse. SJOKKERT. Man blir redd når man skjønner at det faktisk skjer.

I desember 2012 begynte min søsters samboer (heretter kalt svoger), å plage meg. De hadde vært sammen i flere år og jeg hadde allerede fra begynnelsen av fått dårlige vibber av han. Det var et eller annet som ikke stemte med han, og nå har jeg fått svaret på det. Han er en veldig ond psykopat! Det har han demonstrert med all tydelighet nå i snart to og et halvt år. Jeg og søsteren min hadde et veldig godt forhold og møttes ca 3 ganger i uken før dette. Noen ganger var vi på ferie og turer sammen alle tre og jeg la stadig merke til at han var sjalu på det gode forholdet mellom meg og søsteren min. Han ville helst ha henne for seg selv. Nå har han fått det, jeg har ikke sette henne på 2 år!

Det begynte med at jeg helt plutselig fikk en sms med trussel om anmeldelse fra min svoger. Jeg skjønte ingen ting og ba om en forklaring. Han skrev da at søsteren min » gråter seg vel ikke i søvn av ingen ting», nei, det er vel ikke så lett å bo med en psykopat som stripper henne for familie og venner heller…så kanskje det var det som gjorde utslaget tenker jeg. Et par uker senere får jeg en mail fra han hvor han skriver at han har vært hos politiet » i den hensikt å anmelde..» meg, og «…bekymringsmelding til legen…(..)…evaluering på sanderud…( …) samtale med politiet i over 2 timer…» Jeg kunne ikke tro det jeg leste, hadde det klikka fullstendig for han? Ja tydeligvis!!!

Som om ikke dette var nok: Noen måneder senere hadde han ringt rundt og krevd at jeg måtte evalueres på sanderud ( hvorfor aner jeg ikke), med begrunnelse » samboeren min har ikke sovet på månedsvis», noe som i seg selv ikke kvalifiserer til å få et annet menneske evaluert og som raskt viste seg å ikke være sant. Min søster avkreftet dette i flere mail og lurte på hvor jeg hadde fått det ifra at hun ikke hadde sovet.

Midt oppe i sykdom som hadde vart i over et halvt år+ flere ambulanser ( hjerteavdelingen, svimmelhet, hjerteproblemer,mistet håret), så ble jeg i begynnelsen av 2014 oppringt av politiet to ganger i løpet av kort tid, den ene gangen ble jeg opplyst om at min svoger hadde anmeldt meg, og den andre gangen hadde han opprettet besøksforbud mot meg…begge deler var veldig merkelig ettersom vi overhodet ikke hadde hatt noe som helst form for kommunikasjon siden slutten av 2012..nå var det altså 2014! Det hadde vært mere riktig om det var JEG som opprettet besøksforbud mot han!

Nå bedriver han sjarmoffensiv mot familien min og  prøver å «kjøpe» deres beundring. Jeg ser tversigjennom falskheten hans.