Måned: april 2015

Den siste uken har jeg hatt ekstraslag og hjerteflimmer om hverandre døgnet rundt, så å si sammenhengende. Jeg har i løpet av disse syv dagene vært både hos legevakten, og på akuttmottaket. For et par netter siden falt jeg faktisk ut av bevissthetene et øyeblikk, og pulsen var svært lav. Jeg ringte ambulansen og forklarte situasjonen, men ble til min store forbauselse, sjokk og vantro NEKTET ambulanse!! Jeg kunne ikke tro mine egne ører. Heldigvis har jeg vitne på samtalen. Det endte med at jeg måtte ta taxi for egen regning til legevakten, bare for å bli sendt rett hjem som så mange ganger før. Legen konstanterte voldsomme ekstralsag. Jeg har fått kjeft av legene både når jeg ikke har tatt hjertetablett, når jeg har tatt en, to eller tre..og alle legene sier imot hverandre. I dag fikk jeg høre at det var livsfarlig å ha hjerteflimmer så lenge sammenhengende som jeg hadde, men det var visst enda farligere å gjøre noe med det! Blodfortynnende kunne gi blodpropp kunne legen opplyse meg om, altså det stikk motsatte av hva alle andre leger har sagt. Legene må ha gått på helt forskjellige skoler. En lege på hjerteavdelingen sa at jeg måtte ha langtidsmåler på meg, men selv om de har holter ( hjertemålerapparat) på hjerteavdelingen, så gjør de det såpass vanskelig at man må først oppsøke fastlege for at han/hun skal be sykehuset om å utstyre meg med dette apparatet!! SYKT. Legen jeg hadde i dag, hadde helt samme ekstralsagtype som meg mente han…i virkeligheten er det en ikke helt betydelig forskjell..hans varer i opptil (hele) 4 minutter..stakkars! Mens mine da varer i over en uke og er ispedd flimmer i tillegg! De tok ikke sjansen på å ha meg på hjerteavd over natten ( de var vel redde for at det skulle bli funnet flimmer tenker jeg.) De har fått det for seg at jeg skal ha angst, og vil ikke tro at jeg har flimmer til tross for at jeg faktisk har papirer fra kardiolog på det.

Jeg hadde ikke trodd at et menneske i Norge i 2015 skulle kunne gå i en hel uke med hjerteflimmer uten å få hjelp, og atpåtil bli nektet ambulanse. SJOKKERT. Man blir redd når man skjønner at det faktisk skjer.

I desember 2012 begynte min søsters samboer (heretter kalt svoger), å plage meg. De hadde vært sammen i flere år og jeg hadde allerede fra begynnelsen av fått dårlige vibber av han. Det var et eller annet som ikke stemte med han, og nå har jeg fått svaret på det. Han er en veldig ond psykopat! Det har han demonstrert med all tydelighet nå i snart to og et halvt år. Jeg og søsteren min hadde et veldig godt forhold og møttes ca 3 ganger i uken før dette. Noen ganger var vi på ferie og turer sammen alle tre og jeg la stadig merke til at han var sjalu på det gode forholdet mellom meg og søsteren min. Han ville helst ha henne for seg selv. Nå har han fått det, jeg har ikke sette henne på 2 år!

Det begynte med at jeg helt plutselig fikk en sms med trussel om anmeldelse fra min svoger. Jeg skjønte ingen ting og ba om en forklaring. Han skrev da at søsteren min » gråter seg vel ikke i søvn av ingen ting», nei, det er vel ikke så lett å bo med en psykopat som stripper henne for familie og venner heller…så kanskje det var det som gjorde utslaget tenker jeg. Et par uker senere får jeg en mail fra han hvor han skriver at han har vært hos politiet » i den hensikt å anmelde..» meg, og «…bekymringsmelding til legen…(..)…evaluering på sanderud…( …) samtale med politiet i over 2 timer…» Jeg kunne ikke tro det jeg leste, hadde det klikka fullstendig for han? Ja tydeligvis!!!

Som om ikke dette var nok: Noen måneder senere hadde han ringt rundt og krevd at jeg måtte evalueres på sanderud ( hvorfor aner jeg ikke), med begrunnelse » samboeren min har ikke sovet på månedsvis», noe som i seg selv ikke kvalifiserer til å få et annet menneske evaluert og som raskt viste seg å ikke være sant. Min søster avkreftet dette i flere mail og lurte på hvor jeg hadde fått det ifra at hun ikke hadde sovet.

Midt oppe i sykdom som hadde vart i over et halvt år+ flere ambulanser ( hjerteavdelingen, svimmelhet, hjerteproblemer,mistet håret), så ble jeg i begynnelsen av 2014 oppringt av politiet to ganger i løpet av kort tid, den ene gangen ble jeg opplyst om at min svoger hadde anmeldt meg, og den andre gangen hadde han opprettet besøksforbud mot meg…begge deler var veldig merkelig ettersom vi overhodet ikke hadde hatt noe som helst form for kommunikasjon siden slutten av 2012..nå var det altså 2014! Det hadde vært mere riktig om det var JEG som opprettet besøksforbud mot han!

Nå bedriver han sjarmoffensiv mot familien min og  prøver å «kjøpe» deres beundring. Jeg ser tversigjennom falskheten hans.

Hei alle leger, både dere jeg har vært hos og de jeg ikke har vært hos. Grunnen til at jeg ikke skriver : » Kjære leger» er ganske logisk og den vil komme tydelig frem i løpet av dette innlegget. For to år siden hadde jeg en fastlege, han gjorde ikke jobben sin. Det var ingen henvisninger å få hverken etter at jeg kom på hjerteavdelingen med mistanke om hjerteinfarkt ( og hadde flere ambulanser etter det), da jeg mistet ca 70% av håret mitt, fikk utslett i hele ansiktet, hadde sammensnøringer i svelget og spiserøret og heller ikke da jeg etterhvert fikk daglige anfall med svimmelhet, hakking av tenner, kramper, sammensnøringer og flakkende lysglimt foran/i øynene. Han skulle ha henvist meg til hjerteutredning, gastroskopi, hudlege og nevrolog. To år, to fastleger, ca 30 ambulanser, 4 opphold på hjerteavdelingen, ca 60-70 besøk på legevakten og hundrevis av anfall senere har jeg fortsatt ikke fått en eneste henvisning fra det offentlige helsevesenet! Jeg har derfor måttet oppsøke det private og det har kostet meg over hundretusen kroner, masse tid og energi og har vært en enorm påkjenning i seg selv. Så nå har jeg vært på en utredning pr uke i hele 2015, og dette har så langt i år kostet meg ca 40 000 kr + over 20 timer med tog. Utredningene viser at jeg har: magesår, hjerteflimmer og rosacea.

Gang på gang har jeg ankommet legevakten i ambulanse og har måttet vente en time på å få tatt EKG. Til tross for at jeg har med epikrisen fra kardiologen hvor det står svart på hvitt at jeg har hjerteflimmer, så påstår legevakt legene at jeg bare har angst! Jeg har ikke angst i det hele tatt, likevel er de helt besatt på at jeg skal ha det. La meg fortelle om hva jeg har opplevd på legevakten 2014/2015:

DETTE HAR JEG OPPLEVD HOS LEGEVAKTEN:

En lege sa at jeg måtte slutte med hjertetablettene så ville jeg bli HELT frisk igjen med en gang, uken etter sa en annen lege at jeg MÅTTE ta hjertetablettene hver eneste dag! Det er naturligvis en grunn til at man bruker hjertetabletter….

En lege skrev ut resept på et legemiddel som ikke måtte gis til hjertepasienter og heller ikke hvis man hadde tendens til kramper..jeg har begge deler. Jeg ble sendt hjem fra legevakten i enda sterkere smerter enn da jeg kom. Hjemme igjen ble smertene så sterke at jeg skrek rett ut, jeg falt også sammen nesten 10 ganger. Ambulansen ble tilkalt og det ble satt over til legevakt hvor jeg ble nektet ambulanse..selv om jeg skrek av brystsmerter!

En legevakt lege påstod at det ikke fantes noe i journalen som tydet på at jeg har disse anfallene som jeg har hatt siden slutten av 2013, han ville derfor ikke gi meg noe beroligende for å stanse dem. Hvordan skulle det kunne stå noe om det i journalen i og med at jeg ikke har fått noen henvising til nevrolog, ingen lege har vært hjemme hos meg å sett på mens jeg har hatt anfall heller. Jeg vet bare at jeg har dem, og at de ikke stanser av seg selv. Det fikk jeg erfare en gang jeg var tom for beroligende ( man får ikke resepter uten fastlege,,og hvis du tror det hjelper å skifte til privat så kan jeg herved spare deg et medlemskap hos volvat og andre, de vil heller ikke skrive ut noe! Selv om du bruker godt under foreskrevet dosering.) Jeg hadde vært på legevakten tidligere på kvelden og ble tilbudt en vival på 5 mg, noe jeg rett og slett bare måtte le av. Åtte timer senere var anfallet mye sterkere, det kokte i hodet og ansikt, jeg var svimmel, så flakkende lysglimt og hjertet dundret ukontrollert ( hjertetablettene bet ikke på denne gangen).  Jeg så meg nødt til å oppsøke legevakten på ny åtte timer senere, kl 2 om natten, og jeg ba om å få beroligende for å få stanset anfallet. Det fikk jeg aldeles ikke! Jeg ble møtt av et maskinelt iskaldt kvinne (u) menneske som av en eller annen grunn la meg fullstendig for hat og tok ut alt sitt raseri på meg. Jeg hadde aldri sett henne før i hele mitt liv! Fikk naturligvis helt sjokk. Jeg ble regelrett kastet ut. Jeg falt sammen i snøhaugen utenfor, av stress, sjokk og vantro + anfallet selv. jeg sov max 2t den natten, før jeg måtte opp igjen grytidlig for legetime hos min nye fastlege, for første og siste gang! Jeg fortalte hvordan gårsdagen og natten forløp og han virket støttende, han fortsod at jeg måtte stanse anfallene og ville skrive ut noe annet enn 5 mg vival. Jeg holdt nesten pusten på vei til apoteket og følte jeg brukte min siste kraft på å komme meg dit. Der fikk jeg utlevert en fremmed medisin som jeg åpnet og deretter leste pakningsvedlegget hvor det kom tydelig frem at dette var lykkepiller!!!! Dermed var jeg like langt, nok en stresspåkjenning..hvordan skulle jeg nå få tak i beroligende for å stanse anfallene som jeg hadde hatt hver eneste dag i over et halvt år? Anfallet varte i 5 døgn, før det ble stanset av sobril fra en bekjent!

Hver eneste gang jeg har havnet på legevakten så har jeg fått det samme spørsmålet: » Hvorfor har du ingen fastlege?», jeg har da besvart dette spørsmålet helt åpent og ærlig, likevel så blir jeg sett på som en slags mistenkt kriminell. I en epikrise kunne jeg også lese at en lege påstod at jeg hadde svart svært unvikende på det spørsmålet, men allerede i neste setning skrev han begrunnelsen jeg hadde gitt for ikke å ha fastlege! Snakk som selvmotsigelse. Jeg kan godt fortelle det her også: Jeg var hos vikaren for min siste tilgjengelige fastlege ifjor sommer, det var første gang jeg var der så jeg hadde ikke møtt disse menneskene før. Likevel ble jeg møtt med en veldig så fiendtlig innstilling: jeg ba legen om å få ta senkningen slik legevakt legen ba meg om å gjøre hos lege snarest mulig i og med at jeg hadde så alvorlige symptomer, noe jeg også fortalte vikaren. Han blånektet å ta senkningen på meg, jeg spurte hvorfor han ikke kunne gjøre det. da klikket det for han og han pekte mot døren og skrek: » Ut!» , ganske sjokkerende oppførsel. Han ropte etter meg at han skulle be søsteren om å ta senkningen på meg, så jeg satte meg på venteværelset så lenge. Etter ca 20 min kom sekretæren og så stygt på meg: » Hva gjør du her fortsatt?» snarret hun. Jeg fortalte at jeg ventet på å få tatt senkningen, og da svarte hun skarpt: » Konsultasjonen er over!» Jeg gikk gråtende ut derfra og skjønte ingen verdens ting.

Jeg har blitt avvist av over 20 leger i løpet av 2 år. vet dere hva ? DERE HAR BRUTT LOVEN! Jeg har snakket med flere advokater med helserett som sitt felt ( og mange års erfaring), som kunne fortelle meg at enhver lege man måtte vele å oppsøke som ikke er sin egen fastlege, PLIKTER å gi nødvednig helsehjelp!!! NØDVENDIG: å stanse et krampeanfall som ellers ville medføre døden , ved å skrive ut b-preparater( ifølge flere sykehus leger) å henvise til hjertespesialist.

Fastlege ordningen er null verdt. Min egen mor som er over 70 år og har brukt hjertetabletter daglig i over 40 år blir NEKTET hjertetabletter av sin nye fastlege nå. Da har det gått for langt! Dere er maktmisbrukere å nyter å kunne gjøre dere til dommere over liv og død. Av ca 30 leger så har jeg til nå møtt en eneste hyggelig lege, men han holder til altfor langt unna til at jeg skulle kunne benytte han som fastlege. Jeg har nå  magesår, virus og urinveisinfeksjon som jeg har hatt i snart 2 måneder uten å få antibiotika…før jeg fikk så sterke magesmerter og kom til en legevakt 12 mil hjemmefra. Jeg måtte trilles inn i rullestol! Legevakt legene utenbys fikke helt sjokk over at jeg ikke hadde fått henvisinger og antibiotika.